På slutten av 1800-tallet vokste sionismen frem som en politisk bevegelse blant europeiske jøder, drevet av ønsket om å etablere en jødisk stat i det historiske Palestina.

I 1947 foreslo FN en delingsplan for Palestina, hvor området skulle deles i en jødisk stat (55 %) og en arabisk stat (44 %), med Jerusalem under internasjonal forvaltning.

I juni 1967, under Seksdagerskrigen, angrep Israel sine naboland Egypt, Jordan og Syria, og okkuperte flere strategisk viktige områder, inkludert Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem, Sinai-halvøya og Golan-høydene.

I 1991 startet fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina, og Israel gikk med på å møte en palestinsk delegasjon for første gang.

Den andre intifadaen, også kjent som Al-Aqsa-intifadaen, brøt ut i 2000 etter at den israelske politikeren Ariel Sharon besøkte al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem, noe som ble oppfattet som en provokasjon blant palestinerne.

I 2002 startet Israel byggingen av separasjonsmuren, som skulle skille israelske og palestinske områder.

I 2017 godkjente Israel byggingen av 4 000 nye ulovlige bosettinger på den okkuperte Vestbredden, til tross for internasjonale advarsler og krav om tilbaketrekning fra disse områdene.

I 2022 publiserte FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner rapporter som anklaget Israel for å opprettholde et apartheid-regime over palestinerne.

7.oktober 2023 utførte Hamas et brutalt terrorangrep i Israel. Ifølge FN, som viser til israelske kilder, ble over 1 200 personer drept, inkludert minst 809 sivile. Angriperne tok også minst 252 personer tilbake til Gazastripen som gisler.
Israel svarte med å gå til krig i Gaza, noe som har lagt det meste av Gaza i ruiner og tatt livet av over 50.000 palestinere

Den rådgivende uttalelse sier at Israel sin okkupasjon er ulovlig og at den bryter folkeretten. Her krever de at bosetterne må komme seg ut av de okkuperte områdene og at skadene må erstattes.

Den 19. januar 2025 ble det inngått en våpenhvile mellom Israel og Hamas, som resulterte i frigivelse av gisler og palestinske fanger på begge sider.

Avtalen er skjør. Israel har hatt flere angrep på Vestbredden som ikke er omfattet av våpenhvileavtalen. Israel brøt våpenhvilen med Hamas og gjenopptok angrepene mot Gaza 18. mars 2025.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant,
samt den antatt drepte Hamas-lederen Mohammed Deif.
De israelske lederne
anklages for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten, blant annet ved å bruke sult som våpen.